Hjemmeside for Seternes Gård
Roalds Jørgensen sin tale ved avdukingen av minneplate på Seternes
Kjære alle sammen.
Dette er jo ei høgtidsstund. Så vidt jeg vet var det i Kaffekråa man i 1932 inntok det første måltid – eller kaffeslabas på Seternes! Altså kan vi i år feire åttiårs jubileum for vår besiddelse av Seternes.
Fortsett å lese «Avduking av minneplate på Seternes 7.7.12»
Av Roald M. Jørgensen til julen 2003
Julefeiringa var på 1930-40 tallet forberedt i tanke og arbeid lenge før slaktetida i oktober. Men i motsetning til i dag, skjedde det meste i det stille.
Når advent gikk inn og man begynte å telle dager, kunne en da som nå fornemme nervøs bekymring for ikke å få ferdig det som var tenkt til jul.
Det å lage jul i huset lå på mor sin ansvarsdel, men voksende døtre var uunnværlige medhjelpere.
Utenomhus var det karfolket som drog til det som trengtes, og alle fikk delta etter evne. . Ingen hadde hørt om at det skulle være noe galt med å sette store unger i arbeid.. Arbeid blir ingen sjuk av, sa ho mor, men det må skje med forstand.
Av Roald M. Jørgensen 1994
Høsten 1944 opplevdes som ekstra dyster og truende for folk i Finnmark og Nord Troms.
Etter de tyske armers tap og retrett fra frontene på Kola og Nord Finland, ble okkupasjonsmakta mer synlig nervøs og uberegnelig. Stadig var det razzia med endevending av hus og mulige gjemmesteder, uten forklaring på hva man håpet å finne. Vi visste de søkte etter radioutstyr og våpen som måtte være gjemt.
Tonen var fiendtlig og ytterst mistenksom. Fortsett å lese «Krigsevakuering høsten 1944»
Av Roald M. Jørgensen, Tromsø.
Fiskeværet Skjervøy ligger på ei øy mot Lopphavet, et stykke nord for Tromsø.
Hit kom de første tyske okkupasjonstropper sommeren 1940, men Norge hadde da kapitulert mot overmakten og vi opplevde ingen direkte krigshandlinger.
Noe senere kunne vi daglig observere tyske skipskonvoier med krigsmateriell og forsyninger til Litza- fronten. Når de kom i åpent hav litt lengre nord, lå ubåter og ventet på dem.
Tyskerne fryktet invasjon og det ble bygget ‘uinntakelige’ fjellfestninger over alt langs kysten hvor det var farbare seilleder.
Fra høsten og vinteren 1942 var russiske krigsfangene viktigste arbeidskraft til fetningsbyggingen. De ble holdt i en litt bortgjemt og strengt bevoktet fangeleir på øya.
Sivilbefolkningen kom nært til fangene bare når de ble marsjert mellom mellom leiren og anleggene, eller når de deltok i lossing og lasting av båter i havna. Fortsett å lese «Krigsfanger i et fiskevær»
