Hakstein

Av Ole Kristian

Det må ha vært først i juni 1945, hjemkomsten og første landkjenning. Detaljene husker jeg ikke klart, det har sannsynligvis sammenheng med at vi unger sov da båten ankret opp tidlig på morgenen.

Øra, den gråhvite fiskeskøyta fra Øksnes i Vesterålen hadde antakelig gått Kågsundet, ettersom jeg ikke kan huske at vi så det nedbrente Seternes. Vi stoppet i hvert fall ikke der.

Jeg tror det var første gangen jeg virkelig var på land på Hakstein. Rundt øya hadde vi vært mange ganger når vi fisket etter småsei, kanskje noen småturer i fjæra, men oppe med hytta var vi aldri.

Nå skulle vi bo på Hakstein fordi hytten der var en av få bygninger i Nord- Troms, utenom Skjervøy, som ikke ble brent da tyskerne trakk seg til bake i 1944-55.
Fortsett å lese «Hakstein»

Bursdag i dag!

Ole Kristian, en av Norges største sønner fyller i dag 75 år, en meget respektabel alder må vi si. Dagen feires i Karibien for å unngå trengsel av gratulanter på vestlandet. Den samlede storfamilie slutter seg til horden av gratulanter og bidrar til et rungene GRATULERER!

Seternes – om livet i etterkrigstiden

Av Ole Kristian

Fred og frihet

Fred og frihet var begreper som sto sterkt etter krigen, fred var jo det motsatte av krig.

Som barn var jeg sikker på at alle problemer ville bli løst når krigen tok slutt. Jeg så for meg en lykkelig tid, og jeg tror ikke det går an å forstå den gleden vi følte da krigen endelig var over i 1945. Endelig var et mye riktigere utrykk da enn nå, fordi fem år av et barns liv er uendelig lenge.

Vel, krigen var slutt, men vi som hadde vært flyktninger hadde mister omtrent alt; husene, dyrene, redskap og utstyr. I befolkningen var det imidlertid en ukuelig vilje til å bygge opp alt. Aldri møtte jeg noen som stusset på om de skulle gå i gang med gjenreisningen. De hadde forresten få valg, for å få utbetalt krigsskadeerstatning måtte de bygge nye hus til erstatning for det som var brent. Disse reglene ble siden endret, og folk sto litt friere i hvor de kunne slå seg ned. Fortsett å lese «Seternes – om livet i etterkrigstiden»

Seternes

Seternes ligger på øya Kågen i Skjervøy kommune i Nord-Troms. Nå er stedet først og fremst samlings – og feriested for etterfølgerne til Amanda og Alf Jørgensen, som bygde opp et lite småbruk her på 1930- tallet.

Da Amanda og Alf på slutten av 1950 – årene ikke lenger maktet å drive småbruket tok etter hvert deres elleve barn over og utviklet bruket til et samlingssted for familiene. Husene er utvendig stort sett slik de var gjenoppbygd på småbruket etter krigen, men de har gradvis fått et annet innhold. Høylåven på fjøsen er blitt festlokale, og kan romme inntil 90-100 personer, hvis en pakker godt, og selve fjøset ”Dundrasalen” er salong med peis, og plass til omtrent like mange. Fraukjelleren er ved, – maskinlager og verktøybod m.m. Fortsett å lese «Seternes»