Det første huset på Seternes var bygd av 4” laftet tømmer. Huset hadde det en kaller for mansardtak som innebar at yttertaket hadde en brutt form for å gi større plass i andre etasje. Grunnflaten var på ca 10m x 8,5m samt to bislag. Det ene bislaget mot sydvest var ikke ferdig, det var bare yttervegger samt dør og vindu som var på plass.
Forhandlinger om nordområdene
Av Ole Kristian Jørgensen
Forhandlinger med russerne om nordområdene er ikke noe nytt, men tidligere forhandlet de bare om landområder, selv om de også kom inn på retten til å fiske. I de senere år har det som kjent vært forhandlinger om sjøområdene.
Heller ikke i forhandlingene mellom Russland og Danmark – Norge, som kom i stand på Kola i 1592, kunne partene dokumentere at de hadde rett til dette området. Christian IV utsendinger brukte handelsmenn fra Bergen og Trondheim som sannhetsvitner, men den russiske utsendingen, Fedor Johannovitschs fortalte følgende samiske sagn, som russerne hadde tatt som rettesnor for sin rett til å skattlegge nordområdene: Fortsett å lese «Forhandlinger om nordområdene»
Kvenen Harald Hårfagre
Ole Kristian Jørgensen
( Sammenfatning fra en artikkel i Bergens tidende 29. desember 2011 av journalist Siri Økland, og fra boken «Norges tilblivelse» av Torgrim Titlestad)
Historikeren Snorre Sturlason skapte myten om at Harald Hårfagre samlet Norge. Det er riktig at han begynte på jobben, men det tok over 300 år før landet var samlet. Snorre skapte også myten om at alle virkelige konger i Norge kom fra Ynglingætta, som hadde sin rot på Åsgard hos Odin fra Kaukasus.
Fortsett å lese «Kvenen Harald Hårfagre»
Seternes – fra utmark til familieandelslag
Av Ole Kristian
Småbruket Seternes på Kågøy i Skjervøy kommune eksisterte ikke som begrep før en gang i 1932. Inntil da ble plassen, av en eller annen grunn, kalt for «Ivarholet». Kanskje hadde en ved det navnet satt livet til i den forrykende havsjøen som oppstår der ved nordlig uvær.
Seternes var da skrinn utmark som til dels var overgrodd med bjørk og einer. Til den tid var det ingen som hadde sett sitt mon i å slå seg til her, hvis en ser bort fra folk fra Steinalderen, som det er funnet spor etter på stedet.
Fortsett å lese «Seternes – fra utmark til familieandelslag»