Seternes gård

Av Roald M. Jørgensen 1994
Høsten 1944 opplevdes som ekstra dyster og truende for folk i Finnmark og Nord Troms.

Etter de tyske armers tap og retrett fra frontene på Kola og Nord Finland, ble okkupasjonsmakta mer synlig nervøs og uberegnelig. Stadig var det razzia med endevending av hus og mulige gjemmesteder, uten forklaring på hva man håpet å finne. Vi visste de søkte etter radioutstyr og våpen som måtte være gjemt.
Tonen var fiendtlig og ytterst mistenksom. Fortsett å lese «Krigsevakuering høsten 1944»

Av Roald M. Jørgensen, Tromsø.

Fiskeværet Skjervøy ligger på ei øy mot Lopphavet, et stykke nord for Tromsø.
Hit kom de første tyske okkupasjonstropper sommeren 1940, men Norge hadde da kapitulert mot overmakten og vi opplevde ingen direkte krigshandlinger.

Noe senere kunne vi daglig observere tyske skipskonvoier med krigsmateriell og forsyninger til Litza- fronten. Når de kom i åpent hav litt lengre nord, lå ubåter og ventet på dem.
Tyskerne fryktet invasjon og det ble bygget ‘uinntakelige’ fjellfestninger over alt langs kysten hvor det var farbare seilleder.
Fra høsten og vinteren 1942 var russiske krigsfangene viktigste arbeidskraft til fetningsbyggingen. De ble holdt i en litt bortgjemt og strengt bevoktet fangeleir på øya.
Sivilbefolkningen kom nært til fangene bare når de ble marsjert mellom mellom leiren og anleggene, eller når de deltok i lossing og lasting av båter i havna. Fortsett å lese «Krigsfanger i et fiskevær»