Kategori: Krigen

Publisert

Skipnes i Vesterålen

– Et hjertevarmt fristed for krigsflyktninger fra Seternes vinteren 1944-45
Av Rolv Jørgensen Seternes

BAKGRUNN: HØSTEN 1944 BLE FINNMARK OG NORD-TROMS LAGT I ASKE. HITLERS NORDFLANKE VAR GÅTT FULLSTENDIG I OPPLØSNING, OG RUSSISKE TROPPER JAGA RESTENE AV DE TYSKE ARMEENE NORDOVER OG UT GJENNOM FINLAND, MOT NORGE OG KIRKENES. DER STOPPA RUSSERNE, MEN TYSKERNE REGNA NORDOMRÅDENE SOM TAPT OG TRAKK SEG TILBAKE, ALT MENS DE EVAKUERTE BEFOLKNINGA I FINNMARK OG NORD-TROMS OG BRENTE ALT ETTER SEG

R/S Storebrand

Som 6-åring fikk jeg oppleve denne masseforflytninga, samtidig som jeg lærte meg et nytt ord og fikk ny identitet; Jeg ble en «evakuert». Og mine opplevelser fra denne høsten og vinteren sitter ennå klart i minne, nå over 65 år senere.
Fortsett å lese «Skipnes i Vesterålen»

Publisert

«Åpen op, eller vi sprenge vinduan!»

Av Rolv Jørgensen Seternes

RUSSEREN SOM RØMTE FRA KRIGSFANGELEIREN PÅ SKJERVØY HØSTEN 1944 FØRTE TIL EN STORSTILT TYSK LETEAKSJON, OG TIL EN DRAMATISK KRIGSOPPLEVELSE FOR MEG SOM DA VAR 6 ÅR GAMMEL

Høye stemmer og spark i bislagdøra, fikk meg våken. Mor og de andre sto alt ute i bislaggangen og var i ferd med å låse opp. Låse opp er vel forresten ikke rette ordet. Dørene på Seternes var aldri låste i vanlig forstand, men denne kvelden var dørene ettertrykkelig stengte både med ekstra kroker og plankebiter.
Fortsett å lese ««Åpen op, eller vi sprenge vinduan!»»

Publisert

Krigsevakuering høsten 1944

Av Roald M. Jørgensen 1994
Høsten 1944 opplevdes som ekstra dyster og truende for folk i Finnmark og Nord Troms.

Etter de tyske armers tap og retrett fra frontene på Kola og Nord Finland, ble okkupasjonsmakta mer synlig nervøs og uberegnelig. Stadig var det razzia med endevending av hus og mulige gjemmesteder, uten forklaring på hva man håpet å finne. Vi visste de søkte etter radioutstyr og våpen som måtte være gjemt.
Tonen var fiendtlig og ytterst mistenksom. Fortsett å lese «Krigsevakuering høsten 1944»

Publisert

Krigsfanger i et fiskevær

Av Roald M. Jørgensen, Tromsø.

Fiskeværet Skjervøy ligger på ei øy mot Lopphavet, et stykke nord for Tromsø.
Hit kom de første tyske okkupasjonstropper sommeren 1940, men Norge hadde da kapitulert mot overmakten og vi opplevde ingen direkte krigshandlinger.

Kart_Skjervøy

Noe senere kunne vi daglig observere tyske skipskonvoier med krigsmateriell og forsyninger til Litza- fronten. Når de kom i åpent hav litt lengre nord, lå ubåter og ventet på dem.
Tyskerne fryktet invasjon og det ble bygget ‘uinntakelige’ fjellfestninger over alt langs kysten hvor det var farbare seilleder.
Fra høsten og vinteren 1942 var russiske krigsfangene viktigste arbeidskraft til fetningsbyggingen. De ble holdt i en litt bortgjemt og strengt bevoktet fangeleir på øya.
Sivilbefolkningen kom nært til fangene bare når de ble marsjert mellom mellom leiren og anleggene, eller når de deltok i lossing og lasting av båter i havna. Fortsett å lese «Krigsfanger i et fiskevær»