Kategori: Historie

Publisert

Taskeby og Seternes

Av Laila Oppedal

Gammeltida

Store Taskeby heter bygda hvor min vugge stod. Egentlig har jeg aldri skjønt hvorfor den het så, for stedet er jo heller lite. Men det rare er at Taskeby har ikke forandret seg mye av utseende på disse 50 – 60 åra. Alt ble brent under krigen, men de fleste husene er bygget opp igjen på gamle tomter, – et par nye er kommet til. De gamle slitere er gått bort, og nye generasjoner har overtatt. Men fjellene og fjorden er som før.

Levemåten i min barndom var jordbruk og fiske. Det gjør meg så inderlig vondt å se alle de ustelte jordene nå til dags. Da går tankene tilbake til ”gammeltida” og våre forfedres slit for levebrødet.
Fortsett å lese «Taskeby og Seternes»

Publisert

Barndomsminner

Av Georg

Det er ikke helt lett å skille mellom hva en er blitt fortalt og hva en selv husker fra sin tidlige barndom. Fra gammelhuset husker jeg ganske klart en episode hvor mine eldre brødre tok meg med opp på mørkloftet. Utsikten der oppe fra må ha gjort et sterkt inntrykk på en 3 – 4-åring. Jeg kunne se ned gjennom loftstrappa og like ned i stua. Barnevaktene fikk skjenn av far for å ha beveget seg på forbudt område og for manglende sikring av det lille geniet.

Den dagen redningsskøyta Storebrand kom forbi Seternes på vei til Taskeby, husker jeg godt. Jeg sto ute på trappa og vinket til folkene på den kvite og fine båten. Da den på returen stoppet på Seternes, ble det klart at vi som eneste familie skulle evakuere med redningsskøyta. Den tok oss med til Skipnes, Tinden i Vesterålen.
Fortsett å lese «Barndomsminner»

Publisert

Seternes – om livet i etterkrigstiden

Av Ole Kristian

Fred og frihet

Fred og frihet var begreper som sto sterkt etter krigen, fred var jo det motsatte av krig.

Som barn var jeg sikker på at alle problemer ville bli løst når krigen tok slutt. Jeg så for meg en lykkelig tid, og jeg tror ikke det går an å forstå den gleden vi følte da krigen endelig var over i 1945. Endelig var et mye riktigere utrykk da enn nå, fordi fem år av et barns liv er uendelig lenge.

Vel, krigen var slutt, men vi som hadde vært flyktninger hadde mister omtrent alt; husene, dyrene, redskap og utstyr. I befolkningen var det imidlertid en ukuelig vilje til å bygge opp alt. Aldri møtte jeg noen som stusset på om de skulle gå i gang med gjenreisningen. De hadde forresten få valg, for å få utbetalt krigsskadeerstatning måtte de bygge nye hus til erstatning for det som var brent. Disse reglene ble siden endret, og folk sto litt friere i hvor de kunne slå seg ned. Fortsett å lese «Seternes – om livet i etterkrigstiden»

Publisert

Forfedre og stamfedre i Kvænangen

Av Ole Kristian Jørgensen 2005

Sirkastakka
Sirkastakka, husmannsplass til Nimenaiko

Forord

Våre fedre i Kvænangen stammer hovedsakelig fra kvener som innvandret på 1800-tallet, men en gren er samisk. I et forsøk på å samle trådene vil jeg nøste litt opp i forhistorien og skrive litt om livet i Kvænangen og hvordan befolkningen ble påvirket av presset utenfra.

Jeg har fått mye hjelp og støtte og fotografier fra flere i familien, men hvis noen skal trekkes fram må det bli Jan Egil Jakobsen i Tromsdalen, som har skaffet til veie hele slektsoversikten til Petter Seppola, og mye viktig data for den øvrige familien. Fotoet på framsiden, og flere andre bilder har jeg fått fra Ranveig Eriksen i Alta. Else og Laila har og bidratt med bilder. En ekstra takk til Jim, som har vært til stor hjelp, og kommet med mye stoff. Takk til dere alle.

Mye av informasjonen er hentet fra boken om ”Fjordfolket i Kvænangen” av Ivar Bjørkelund. Jeg har også plukket noe fra andre kilder. Se liste til slutt. Fortsett å lese «Forfedre og stamfedre i Kvænangen»