Kategori: Gården

Publisert

Villgras-slåtta på Hakstein

Av Rolv Jørgensen Seternes

I et par år etter krigen hadde vi utslåtte på Hakstein. Øya vi bodde på fredssommeren 1945. «Utslått» betyr at man høsta gras i tilgjengelige utmarksområder.

Slåtta på Seternes var ikke så storveis. Selv om jorda blei godt gjødsla og stelt, blei det knapt med for. Årvisst måtte vi gi dyra tilleggsfor som bjørkeris, tang, tare og sist men ikke minst «løypning» som rett og slett besto av kokte fiskerygga, fiskehoda og utpå våren også kokt rognkjeks. De firbeinte syntes nok at menyen var ok, men fy flate for et slit det var for oss som gikk på to. På denne tida av året gikk faktisk mesteparten av dagen med til å skaffe for til dyra som sto på båsen. Drømmen var jo å ha så mye høy at behovet for alskens tilleggsfor kunne reduseres noe.
Fortsett å lese «Villgras-slåtta på Hakstein»

Publisert

Seternes – fra utmark til familieandelslag

Av Ole Kristian

Småbruket Seternes på Kågøy i Skjervøy kommune eksisterte ikke som begrep før en gang i 1932. Inntil da ble plassen, av en eller annen grunn, kalt for «Ivarholet». Kanskje hadde en ved det navnet satt livet til i den forrykende havsjøen som oppstår der ved nordlig uvær.

Seternes var da skrinn utmark som til dels var overgrodd med bjørk og einer. Til den tid var det ingen som hadde sett sitt mon i å slå seg til her, hvis en ser bort fra folk fra Steinalderen, som det er funnet spor etter på stedet.
Fortsett å lese «Seternes – fra utmark til familieandelslag»

Publisert

Taskeby og Seternes

Av Laila Oppedal

Gammeltida

Store Taskeby heter bygda hvor min vugge stod. Egentlig har jeg aldri skjønt hvorfor den het så, for stedet er jo heller lite. Men det rare er at Taskeby har ikke forandret seg mye av utseende på disse 50 – 60 åra. Alt ble brent under krigen, men de fleste husene er bygget opp igjen på gamle tomter, – et par nye er kommet til. De gamle slitere er gått bort, og nye generasjoner har overtatt. Men fjellene og fjorden er som før.

Levemåten i min barndom var jordbruk og fiske. Det gjør meg så inderlig vondt å se alle de ustelte jordene nå til dags. Da går tankene tilbake til ”gammeltida” og våre forfedres slit for levebrødet.
Fortsett å lese «Taskeby og Seternes»

Publisert

Seternes – om livet i etterkrigstiden

Av Ole Kristian

Fred og frihet

Fred og frihet var begreper som sto sterkt etter krigen, fred var jo det motsatte av krig.

Som barn var jeg sikker på at alle problemer ville bli løst når krigen tok slutt. Jeg så for meg en lykkelig tid, og jeg tror ikke det går an å forstå den gleden vi følte da krigen endelig var over i 1945. Endelig var et mye riktigere utrykk da enn nå, fordi fem år av et barns liv er uendelig lenge.

Vel, krigen var slutt, men vi som hadde vært flyktninger hadde mister omtrent alt; husene, dyrene, redskap og utstyr. I befolkningen var det imidlertid en ukuelig vilje til å bygge opp alt. Aldri møtte jeg noen som stusset på om de skulle gå i gang med gjenreisningen. De hadde forresten få valg, for å få utbetalt krigsskadeerstatning måtte de bygge nye hus til erstatning for det som var brent. Disse reglene ble siden endret, og folk sto litt friere i hvor de kunne slå seg ned. Fortsett å lese «Seternes – om livet i etterkrigstiden»