Tekst: Avle M.Jørgensen
Melodi:
Kommer man sånn klokka ti til Taskeby
er alle gamlingan for lengst gått i sitt hi.
Noen spiller poker, andre prater skit og lort.
Ja, slik går sommer-en på Taskebyen bort.
Hjemmeside for Seternes Gård
Tekst: Avle M.Jørgensen
Melodi:
Kommer man sånn klokka ti til Taskeby
er alle gamlingan for lengst gått i sitt hi.
Noen spiller poker, andre prater skit og lort.
Ja, slik går sommer-en på Taskebyen bort.
Av Rolv Jørgensen Seternes
RUSSEREN SOM RØMTE FRA KRIGSFANGELEIREN PÅ SKJERVØY HØSTEN 1944 FØRTE TIL EN STORSTILT TYSK LETEAKSJON, OG TIL EN DRAMATISK KRIGSOPPLEVELSE FOR MEG SOM DA VAR 6 ÅR GAMMEL
Høye stemmer og spark i bislagdøra, fikk meg våken. Mor og de andre sto alt ute i bislaggangen og var i ferd med å låse opp. Låse opp er vel forresten ikke rette ordet. Dørene på Seternes var aldri låste i vanlig forstand, men denne kvelden var dørene ettertrykkelig stengte både med ekstra kroker og plankebiter.
Fortsett å lese ««Åpen op, eller vi sprenge vinduan!»»
Av Rolv med hjelp fra Gunvor og Jenny
I et hus med mye folk, var det mange hensyn som måtte kombineres, også når det gjaldt det daglige behovet for kaker til formiddags- eller ettermiddagskaffen.
Amanda’s svar på denne utfordringa var «skuffekake». Ei kake som kunne stekes i storform i stekeovnen, som kunne kombineres i smaken, og som sist men ikke minst, var ei kake med «mye mat» i.
Fortsett å lese «Amanda’s skuffekake»
Av Astrid Synnøve Eriksen
Mine første erindringer skriver seg ikke fra Seternes, men fra Skipnes i Vesterålen hvor jeg var evakuert sammen med søsken, mor og far. Jeg har et vagt minne om Josef Pedersen og hans butikk hvor Georg og jeg freidig stakk innom for å få ”havregryn og sukker uten penga”. Datidens snop, som for oss smakte bedre enn allverdens seigmenner og all annen tannpinmat som finnes i dag. Pedersen som var en gomodig mann, og snill mot oss ”husløse” stakk til oss godterier i ny og ne, og vi måtte jo spørre etter havregryn og sukker uten penger etter som vi jo slett ikke hadde penger til godterier, men det var jo en ærlig sak å spørre…….
Fortsett å lese «Barndomsminner fra Seternes»