Av Laila
Så var det den gang rett etter krigen, at jeg jobbet på Skjervøy, og det var ventet en stor båt med sauer til utdeling. En på hver husstand. Pappa bad meg om assistanse, – de bodde da på Hakstein og var opptatt med husbygging. Jeg skulle få det ærefulle oppdrag å velge ut sauen. Jeg troppet opp på kaien, og det var bare å forsyne seg. Jeg fant den største ”sauen” og så vel for meg dens fremtid angående fruktbarhet på en utbrent øy. ”Sauen” ble plassert i fjøset til kjøpmann Evensen, hvor jeg jobbet, for overnatting. Stor ble min skuffelse dagen derpå, når fru Evensen hadde tatt den til nærmere undersøkelse. ”Du fant en flott vær, Laila”, sa ho. Gud for en skam! Oppvokst med sauekjøtt og heimestrikka sokker på bondebygda, – og så skjønte jeg ikke bedre. En ting lærte jeg: En skal ikke dømme etter utseendet!