Måned: mars 2009

Publisert

Seternes – om livet i etterkrigstiden

Av Ole Kristian

Fred og frihet

Fred og frihet var begreper som sto sterkt etter krigen, fred var jo det motsatte av krig.

Som barn var jeg sikker på at alle problemer ville bli løst når krigen tok slutt. Jeg så for meg en lykkelig tid, og jeg tror ikke det går an å forstå den gleden vi følte da krigen endelig var over i 1945. Endelig var et mye riktigere utrykk da enn nå, fordi fem år av et barns liv er uendelig lenge.

Vel, krigen var slutt, men vi som hadde vært flyktninger hadde mister omtrent alt; husene, dyrene, redskap og utstyr. I befolkningen var det imidlertid en ukuelig vilje til å bygge opp alt. Aldri møtte jeg noen som stusset på om de skulle gå i gang med gjenreisningen. De hadde forresten få valg, for å få utbetalt krigsskadeerstatning måtte de bygge nye hus til erstatning for det som var brent. Disse reglene ble siden endret, og folk sto litt friere i hvor de kunne slå seg ned. Fortsett å lese «Seternes – om livet i etterkrigstiden»

Publisert

Seternes

Seternes ligger på øya Kågen i Skjervøy kommune i Nord-Troms. Nå er stedet først og fremst samlings – og feriested for etterfølgerne til Amanda og Alf Jørgensen, som bygde opp et lite småbruk her på 1930- tallet.

Da Amanda og Alf på slutten av 1950 – årene ikke lenger maktet å drive småbruket tok etter hvert deres elleve barn over og utviklet bruket til et samlingssted for familiene. Husene er utvendig stort sett slik de var gjenoppbygd på småbruket etter krigen, men de har gradvis fått et annet innhold. Høylåven på fjøsen er blitt festlokale, og kan romme inntil 90-100 personer, hvis en pakker godt, og selve fjøset ”Dundrasalen” er salong med peis, og plass til omtrent like mange. Fraukjelleren er ved, – maskinlager og verktøybod m.m. Fortsett å lese «Seternes»

Publisert

Forfedre og stamfedre i Kvænangen

Av Ole Kristian Jørgensen 2005

Sirkastakka
Sirkastakka, husmannsplass til Nimenaiko

Forord

Våre fedre i Kvænangen stammer hovedsakelig fra kvener som innvandret på 1800-tallet, men en gren er samisk. I et forsøk på å samle trådene vil jeg nøste litt opp i forhistorien og skrive litt om livet i Kvænangen og hvordan befolkningen ble påvirket av presset utenfra.

Jeg har fått mye hjelp og støtte og fotografier fra flere i familien, men hvis noen skal trekkes fram må det bli Jan Egil Jakobsen i Tromsdalen, som har skaffet til veie hele slektsoversikten til Petter Seppola, og mye viktig data for den øvrige familien. Fotoet på framsiden, og flere andre bilder har jeg fått fra Ranveig Eriksen i Alta. Else og Laila har og bidratt med bilder. En ekstra takk til Jim, som har vært til stor hjelp, og kommet med mye stoff. Takk til dere alle.

Mye av informasjonen er hentet fra boken om ”Fjordfolket i Kvænangen” av Ivar Bjørkelund. Jeg har også plukket noe fra andre kilder. Se liste til slutt. Fortsett å lese «Forfedre og stamfedre i Kvænangen»